fredag 3. februar 2012

Norske aviser satser større på stormer i vannglass

Illustrasjon: ~EM3DI
Mediedekningen av Spellemann-fadesen og Anette Trettebergstuens opplevelser utenfor Stortinget er begynnelsen på en ny satsning i norske aviser, skal vi tro kilder Grøten har snakket med.

Kildene kan nemlig avsløre at flere store norske aviser, som Dagbladet, VG, Aftenposten og Nettavisen, nå for alvor vil satse på trenden "storm i vannglass" i dekningen av innenriks- og utenrikssaker.

- De fleste aviser har gjort prøveforsøk på trenden, for å se hvordan nordmenn reagerer på det. Antall klikk har økt, Dagbladet har økt sitt salg av løsaviser og den vanlige mannen i gata har ubevisst blitt med på trenden via sosiale medier. Det er ingen tvil om at det har lyktes, sier en kilde med interesser i mediebransjen.

Det er ikke klart om alle nyhetssaker vil erstattes med den nye dekningsmetoden, men enkelte redaksjonsledelser har i følge rykter vurdert å sparke journalister med edruelige tilnærminger til nyhetshendelser.

tirsdag 24. januar 2012

Lysbakken og Halvorsen til Høyre?

Lysbakken og Halvorsen | Foto: SV.no
Blant trofaste SV-velgere har det lenge vært misnøye med hvordan partiet har gjennomført sin politikk mens de har sittet i regjering. Eller hvordan de ikke har gjennomført sin politikk. Med vilje, skal vi tro en kilde Grøten har snakket med.

- Flere ting tyder på at Audun Lysbakken og Kristin Halvorsen vil gå over til Høyre, mest sannsynlig etter valget i 2013, sier en kilde Grøten har snakket med.

Kilden mener at det med overlegg er ført Høyre-politikk for å sikre fremtidige posisjoner i partiet.

- De har ført Høyre-politikk over lengre tid, og det er slettes ikke vanskelig å få med seg. Bare se på Halvorsens uttalelse om mindre satsing på nynorsk. Eller Lysbakkens innlegg om diskriminering av utenlandske arbeidsgivere, hvor han skriver at problemet ikke kan lovreguleres bort. Det er langt ifra typisk SV-politikk.

Det har ikke lykkes Grøten å få en kommentar fra SV.

fredag 13. januar 2012

Grøten tar vinterferie

Vi kunne skrevet om Stoltenberg, vi kunne skrevet om Giske, vi kunne skrevet om Lysbakken.. Ja, vi kunne skrevet om alle de som til stadighet driter seg ut, og som nå har gjort det igjen.

I mangel på en norsk oversettelse: As a dog returns to its vomit, so a fool repeats his folly (26:11)

Men isteden for å skrive om dem tar vi oss altså en liten vinterferie. Faktisk har vi allerede hatt vinterferie noen dager. Dette for å kunne trikse oss ut av en arveskatt, true det norske næringslivet over et par tekstmeldinger og en øl, redde SVs dårlige oppslutning med gisp og formynderiforslag, forske på hvordan våre koner kan få to vaginaer, ta et totimers kurs i psykologisk sakkyndighet og se første episode av Tweet4tweet om igjen og om igjen.

Samtidig holder vi våre lite troverdige kilder mette, og vil selvsagt komme tilbake med nyheter du ikke vet hvordan du skal forholde deg til i løpet av kort tid.

torsdag 5. januar 2012

Fotgjengerfelt bidrar til påkjørsler

Carl I. Hagen fikk seg et støkk da han nyttårsaften kjørte på et par som var i ferd med å krysse et fotgjengerfelt i krysset mellom Halvdan Svartes gate og Nobels gate i Oslo. Til alt hell gikk det bra med paret.

Illustrasjonsfoto | Foto: Pixabay
Det var ikke overlegg bak påkjørselen og Hagen beskrev at han opplevde alle sjåførers mareritt da han plutselig hadde fotgjengere foran bilen og ingen mulighet til å stoppe. Han kunne ikke forklare hva som gjorde at han ikke så fotgjengerne.

Nå viser studier at det være fotgjengerfeltet som bidro til ulykken.

- Vi har sett på ulykkesstatistikker for påkjørsel av fotgjengere og registrerer at påfallende mange påkjørsler skjer i fotgjengerfelt. Vi vet foreløpig ikke hva den utløsende årsaken er, men vi vil nå granske fotgjengerfeltenes påvirkning, sier Arne Brutten, leder av studiet.

Vegdirektoratet synes studiet er veldig interessant.

- Hvis statistikkene viser dette vil vi se på en løsning hvor vi fjerner fotgjengerfeltene helt, men vi vil vente med å drøfte tiltak til endelig konklusjon ligger på bordet, sier en talsmann fra Vegdirektoratet.

mandag 2. januar 2012

AP og AUF med ordbok

Det blir stadig vanskeligere for den vanlige mann i gata å forstå taler og tekster fra medlemmer med sentrale posisjoner i AP og AUF. Noen ord og uttrykk er såpass uvanlige at ikke engang stortinget, da med unntak av AP, klarer å følge med i enkelte debatter. Dette ønsker ledelsene i regjeringspartiet og dets ungdomsparti å gjøre noe med.

- Vi registrerer at noen av de begrep vi bruker ikke blir plukket opp raskt nok av utenforstående. Det er selvsagt viktig for oss at velgerne skal forstå hva vi mener, men vi innser samtidig at det kan være vanskelig til enhver tid å være opplest på moderne begreper, sier en talsperson fra AP.

Et felles språkråd for AP og AUF er allerede opprettet, og jobben med å samle alle ord og uttrykk i en bok, "Innføring i samtidspolitisk norsk", har startet og vil avsluttes i løpet av første kvartal.

- Til å begynne med vil den inneholde ord og uttrykk med forklaringer, og i enkelte tilfeller illustrasjoner, tilbake til 1980. Om vi etter dette skal gå lenger tilbake i tid, er noe vi vil utrede når første opplag er klart. Det vil uansett komme ny versjon hvert eller annenhvert år, oppdatert med nye forklaringer.

Grøten har fått se på arbeidet, og kan avsløre at både "digital nabokjerring" og "ytringsansvar" vil bli forklart i boka. Sistnevnte kan du lese her allerede i dag.

Ytringsansvar subst. n entall ['ytɾɪŋˈsɑnsʋɑːɾ] Det ansvaret du som medmenneske innehar for å ansvarsbelegge ytrere av feilaktige personlige meninger og/eller tolkninger (les: Arbeiderpartiets partiprogram), ved hjelp av pekefingerpolitikk (les: egen forklaring) og/eller tåkeleggingsstrategi (les: egen forklaring).

Boka vil bli pensum i videregående skole fra og med 2013.

fredag 30. desember 2011

SP og SV støtter tyrkisk bombing av smuglere

Smuglerforsvar? | Foto: forsvaret.no
Nyheten om at tyrkiske jagerfly torsdag morgen bombet kurdiske dieselsmuglere spredde seg raskt i verdens nyhetskanaler. Tyrkiske myndigheter har senere uttalt at de trodde de drepte menneskene var terrorister fra PKK. Det bryr ikke SP og SV seg om, som støtter aksjonen fullt ut.

- Som i Tyrkia, er det også i Norge et stort problem med smugling. Særlig ser Senterpartiet smugling av matvarer som ei utfordring for det norske samfunnet, der norske matvarer sjølvsagt skal være eneste alternativ. Bombing ser ut til å være et effektivt tiltak, så for å forsvare norske bønder ser vi gjerne på en løsning med samarbeid mellom tollvesenet og luftforsvaret, sier en talsmann fra Senterpartiet.

Regjeringspartneren SV er også interessert i å finne en løsning som kan gagne norske myndigheter i krigen mot smuglere.

- Vi ser slettes ikke bort ifra at smugling av bensin og diesel også kan bli interessant i Norge fremover, særlig hvis vi får prisene opp på det nivået vi ønsker oss, og da må vi være klare for å forsvare oss mot kriminelle kapitalister. SV er ikke et parti som støtter bombing prinsipielt sett, men noen ganger er det nødvendig med drastiske tiltak, sier et regjeringsmedlem fra SV.

Grøten har forsøkt å få en kommentar fra luftforsvaret, men har ikke kommet gjennom på telefon.

onsdag 28. desember 2011

Kim Jong-il er ikke død

Kim Jong-il | Foto: Wikipedia
I dag begravdes Kim Jong-il, men kan det ha vært iscenesatt? Det tror flere nord-koreanere etter rapporter om synet av en høyst levende Kim flere steder i verden.

Så langt er han blant annet sett bak disken på et renseri i London, servere mat på flere asiatiske take-away-restauranter i New York, parkere hotellgjesters biler på et fasjonabelt hotell i Paris og i kaffekoppen til en eldre tysk dame.

Teorien om en iscenesatt død støttes av ekspert på nord-koreansk matematikk, Bent-Are Skogshå.

- Det er grunner til å tro at han iscenesatte sin egen død for å få sin sønn til makten, kombinert med en lenger pensjonstid. Når det i tillegg er så mange vitneobservasjoner rundt om i verden, styrkes teorien ytterligere, sier Skogshå.

Så hvem vet, kanskje du får maten servert av Kim Jong-il neste gang du er ute og spiser?

Fred i Irak

I en uttalelse fra det amerikanske utenriksdepartementet heter det at Irak er frigjort fra tyranni og krig etter amerikanernes tilbaketrekning. Grøten har vært i Irak og møtt en representant fra det amerikanske forsvaret.

Saddam | Foto: defenselink
- Dette har vært en vellykket krig. Vi har drept mennesker, bombet bygninger og sikret interesser. Nå kan irakerne gå tilbake til livet de hadde før vi gikk inn for å redde dem, men uten å være engstelige, sier representanten som av personlige grunner ønsker å gå under navnet John.

Sammen med representanten skal vi ut i Bagdads gater og se på freden, men først må vi ta på oss tradisjonelle irakiske klesplagg. Vi får utdelt en lang skjorte, løsbart, skuddsikker vest og hjelm.

- Man får alltid et bedre inntrykk av realiteten bedre når man sklir inn i mengden, sier John og smiler.

Vi setter oss inn i et militært kjøretøy, som skal frakte oss fra den snart nedrevne amerikanske basen et par kilometer utenfor Bagdad. På veien møter vi amerikanske styrker som snart skal hjem til familien. Noen har vært så lenge som 8 år i Irak.

- Ja, det du ser nå er de siste styrkene i landet. Nå som vi har skapt fred i landet kan vi trekke oss tilbake med god samvittighet. Vi har mistet menn, men den andre siden har mistet langt flere. Sånn sett er vi fornøyde, selv om vi selvsagt kunne ønske at vi ikke hadde mistet en eneste en av våre tapre menn, sier John med antydning til tåre i øyekroken.

Før vi entrer Bagdads bygrenser presiserer John at krigen var uunngåelig.

- Vi kan ikke bare sitte og se på at en diktator truer verden med masseødeleggelsesvåpen. Det var, som alle skjønner, nødvendig å gå inn med militær makt for å hindre landet i å bli mektigere og samtidig spre vestlig kultur.

Bagdad | Foto: jamesdale10
Vi har passert bygrensene og nærmer oss sentrum av Bagdad når det smeller kraftig noen kvartaler unna. Bilen vi sitter i svinger brått til høyre og kjører raskt vekk fra bråket mens folk rundt oss løper i dekning.

- He-he, dette er dagligdags for en iraker. Du hadde nok blitt vant til det du også, hadde du bodd her, sier John med hodet bøyd ned i fanget.

Etter en kort telefonsamtale med en kollega gir John sjåføren beskjed om å parkere. Sjåføren kjører opp ved siden av en butikk og vi stiger ut av bilen. Det er sol og varmt i været, omtrent som en norsk sommer, og jeg kjenner svetten piple under vesten.

- Det skal i grunn bli deilig å komme hjem til litt kulde igjen, sier John, som selv er fra Cleveland, Ohio.

Vi benytter den neste timen tid til å spassere rundt i Bagdads gater og prate om demokratiets gleder, uten andre avbrudd enn et par eksplosjoner langt unna. De voksne handler, barna leker, bilene tuter i kø og bombene smeller. Det hersker ingen tvil om at Saddam er borte, at tyranniet er over og at irakerne har fått landet sitt tilbake.

Fred i Irak. Intet nytt å melde.

- Dagmar høstet vind av ekstreme meninger

Dagmar | Foto: db.no
Dagmars herjinger i Norge har satt tydelige spor, med ras, flom, stengte veier og brudd på strøm- og telefon-nett. Nå går AP og SV ut og advarer mot ekstreme meninger for å unngå lignende katastrofer igjen.

- Vi har registrert at ekstreme meninger fra høyresiden kan virke påvirkende, og de siste ukers uttalelser fra enkelte politikere har sannsynligvis gitt Dagmar inspirasjon og medfart. Det er på høy tid at høyresiden tar et oppgjør med sine egne meninger, sier en høyt posisjonert politiker i Arbeiderpartiet.

AP-politikeren vil ikke svare på spørsmål om det er Per-Willy Amundsens kronikk om Islam i Aftenposten det siktes til, men en representant fra SV tar bladet fra munnen.

- FrPs uttalelser, deriblant Per-Willy Amundsens uttalelser om Islam, bidrar til å forsure klimaet. Dagmar høstet vind av disse ekstreme meningene. Ekstreme meninger gir ekstreme følger, hvilket vi nå ser bevis på når vi ser hva Dagmars aggresjon førte til.

FrP velger å ikke kommentere beskyldningene direkte, men understreker at de ikke støtter Dagmars handlinger.

onsdag 14. desember 2011

Forskning støtter nisseluenekt

Nisselue | Foto: Ukjent

Det vekte stor oppstandelse da det ble kjent at Øren barneskole i Drammen nektet elever å gå med nisselue på juleavslutningen. At deres juleavslutning ble omdøpt til vinteravslutning, dempet ikke trykket. Flere politikere gikk sporenstreks ut i sosiale medier for å gi nisselua sin støtte.

Nå viser det seg at politikerne blir motsagt av et bredt forskningsmiljø.

- Vi har gjennom mange år forsket på trender rundt nisser og troll. Vårt hovedfokus har hovedsakelig vært dusker, liksomhaler og, ikke minst, luer. Vår endelige rapport er på langt nær ferdig, men delrapportene tyder på at vi vil konkludere med at den slags virkemidler i offentlige institusjoner som barnehager og skoler er skadelig. Litt mer spesifikt for nisseluen registrerer vi at slettes ikke alle tror på julenissen, og for disse menneskene vil det være stor sjanse for traumer senere i livet, sier samfunnsforsker Ole-Johan Dal.

Hvis alt går etter planen vil det fremligge en endelig rapport i løpet av 2016. I mellomtiden ber den anerkjente forskeren politikerne om å vurdere lovsetting av nøytralitet i norske barnehager og skoler.

- Vi snakker selvsagt ikke bare om julenissen, men også om påskeharen, tannfeen og Jon Blund. Vi ser ingen nødvendighet i å videreføre noe som er potensielt skadelig ovenfor våre barn, sier forskeren, som bedyrer at han selv ikke tror på noen av delene.

Grøten har vært i kontakt med SOS Rasisme, som ikke ønsket et intervju, men som i en kort kommentar kunne love drapstrusler til forkjempere av nisseluer. Denne støtten setter forskningsmiljøet stor pris på.

- Det er flott at noen ser alvoret i dette, avslutter Dal.