I en uttalelse fra det amerikanske utenriksdepartementet heter det at Irak er frigjort fra tyranni og krig etter amerikanernes tilbaketrekning. Grøten har vært i Irak og møtt en representant fra det amerikanske forsvaret.
 |
| Saddam | Foto: defenselink |
- Dette har vært en vellykket krig. Vi har drept mennesker, bombet bygninger og sikret interesser. Nå kan irakerne gå tilbake til livet de hadde før vi gikk inn for å redde dem, men uten å være engstelige, sier representanten som av personlige grunner ønsker å gå under navnet John.
Sammen med representanten skal vi ut i Bagdads gater og se på freden, men først må vi ta på oss tradisjonelle irakiske klesplagg. Vi får utdelt en lang skjorte, løsbart, skuddsikker vest og hjelm.
- Man får alltid et bedre inntrykk av realiteten bedre når man sklir inn i mengden, sier John og smiler.
Vi setter oss inn i et militært kjøretøy, som skal frakte oss fra den snart nedrevne amerikanske basen et par kilometer utenfor Bagdad. På veien møter vi amerikanske styrker som snart skal hjem til familien. Noen har vært så lenge som 8 år i Irak.
- Ja, det du ser nå er de siste styrkene i landet. Nå som vi har skapt fred i landet kan vi trekke oss tilbake med god samvittighet. Vi har mistet menn, men den andre siden har mistet langt flere. Sånn sett er vi fornøyde, selv om vi selvsagt kunne ønske at vi ikke hadde mistet en eneste en av våre tapre menn, sier John med antydning til tåre i øyekroken.
Før vi entrer Bagdads bygrenser presiserer John at krigen var uunngåelig.
- Vi kan ikke bare sitte og se på at en diktator truer verden med masseødeleggelsesvåpen. Det var, som alle skjønner, nødvendig å gå inn med militær makt for å hindre landet i å bli mektigere og samtidig spre vestlig kultur.
Vi har passert bygrensene og nærmer oss sentrum av Bagdad når det smeller kraftig noen kvartaler unna. Bilen vi sitter i svinger brått til høyre og kjører raskt vekk fra bråket mens folk rundt oss løper i dekning.
- He-he, dette er dagligdags for en iraker. Du hadde nok blitt vant til det du også, hadde du bodd her, sier John med hodet bøyd ned i fanget.
Etter en kort telefonsamtale med en kollega gir John sjåføren beskjed om å parkere. Sjåføren kjører opp ved siden av en butikk og vi stiger ut av bilen. Det er sol og varmt i været, omtrent som en norsk sommer, og jeg kjenner svetten piple under vesten.
- Det skal i grunn bli deilig å komme hjem til litt kulde igjen, sier John, som selv er fra Cleveland, Ohio.
Vi benytter den neste timen tid til å spassere rundt i Bagdads gater og prate om demokratiets gleder, uten andre avbrudd enn et par eksplosjoner langt unna. De voksne handler, barna leker, bilene tuter i kø og bombene smeller. Det hersker ingen tvil om at Saddam er borte, at tyranniet er over og at irakerne har fått landet sitt tilbake.
Fred i Irak. Intet nytt å melde.
